Filmvaner

For å være helt ærlig så ser jeg ikke så utrolig mye på film, jeg ser jo selvsagt noen på kino eller tv nå og da, men det er ikke sånn at jeg tar meg en tur og leier en film for å se på en kveld. Og når jeg da ser på film så er det ikke egentlig noen sjanger jeg liker best. Kanskje minst action, greit nok at det skjer noe spennende, men ærlig talt å sitte og se på menn (et eksempel bare) skyte hverandre ned og rase rundt i biler mens de skyter mot hverandre gjennom en hel film blir litt mye.
Så da kan jeg vel nesten si at jeg liker omtrent alle andre sjangre, men selvfølgelig dette går ut ifra om jeg liker filmen eller ikke.

De aller fleste går på kino for å se på film, meg inkludert. Det er på kino du virkelig får dratt deg inn i filmen på grunn av den store skjermen og høye lyden, er du hjemme og ser en dvd kan du lett bli distrahert. Men noen ganger må jeg si at det faktisk er koseligere å se dvd og du kan faktisk spise ordentlig mat mens du ser på! Særlig å invitere venninner på besøk gjør det enda bedre, litt kjedelig å sitte og se på en film alene.

Som sagt tidligere så ser jeg ikke så mye på film og jeg pleier heller ikke å vurdere dem om de er en av mine favoritter eller ikke, det er ikke før jeg har sett noen filmer og bare føler jeg må se filmen på nytt fordi jeg likte den så godt, at jeg vet den er en av favorittene. Ut ifra hva jeg vet akkurat nå så liker jeg veldig godt filmene ”The Notebook”, ”Titanic”, ”Batman – The Dark Knight” og ”Rush Hour filmene” Alle filmene er veldig bra laget og de har alle litt drama og humor i seg noe som er det jeg liker best ved filmer. Også det at det er utrolig flinke skuespillere med får filmene til å bli enda bedre.

(bildet er hentet her: http://images1.fanpop.com/images/image_uploads/dark-knight-widescreen-batman-1057458_1680_1050.jpg)

"The Notebook"

En film jeg har alltid likt og kan godt si er en av mine favoritter er filmen ”The Notebook”, dette fordi den har en utrolig fin historie, men også fordi skuespillerne hever filmen til et annet nivå. Filmen ble laget i 2004 og den ble regissert av Nick Cassavetes. Filmen er basert på boka fra 1996 med samme navn skrevet av Nicholas Sparks. De fleste hadde lest boka da boka skulle bli filmatisert og som mange andre historier var det tvil om den kunne få frem følelsene og historien på samme måte som boka klarte, men den ble likt godt om ikke like godt som boka, regissøren hadde gjort en utrolig bra jobb og skuespillerne var like flinke så sluttresultatet ble veldig godt mottatt og elsket av alle inkludert kritikerne. Temaet i filmen er rett og slett romantikk og også drama.

Filmen handler om Allie og Noah. De møtes en sommer og forelsker seg. De tilbringer hele sommeren sammen og man kan se at de absolutt er ”soul mates”. Men så ender sommeren og familien til Allie som er av overklassen drar tilbake dit de bor og mener at Allie burde finne seg en mann i samme klasse som dem. Noah skriver brev, men får aldri svar og til slutt gir han opp, han melder seg til tjeneste i andre verdenskrig og da han kommer tilbake restaurerer han et gammelt hus og lever sitt eget liv. Allie hadde heller ikke glemt Noah, men hun hørte aldri fra han siden moren hennes ikke hadde gitt henne brevene. Hun lever videre og prøver å glemme Noah, hun finner seg en ny mann og forlover seg. En dag kommer hun over en avisartikkel om Noah og hans arbeid med huset og hun bestemmer seg for å dra tilbake for å møte ham.

Helt i starten av filmen får vi se en gammel mann som leser for en gammel dame om et ungt par som heter Allie og Noah. Så får vi se lenger tilbake i tid da historien mannen forteller tar sted. Utover i filmen er det frem og tilbake mellom nåtid og historiens tidspunkt, vi fortsetter å se mannen lese for den damen og vi ser hva som skjer ettersom historien fortsetter.
Vi ser hvordan livene var for de fattige og rike og hvor mye folk hadde imot at rike og fattige ble sammen. De har på seg klær fra før i tiden og Allie i forhold til Noah prater veldig artikulert og jålete. Filmen viser en koselig stemning, med Allie og Noah i hovedrollene som nyter sommeren og det å være forelsket. Men så blir den litt dyster når de møtes igjen etter alle de årene de var borte fra hverandre, og så koselig stemning igjen når de til slutt ender opp sammen. Samtidig i nåtiden i historien er det koselig når mannen forteller historien til kvinnen, men så når kvinnen husker at det er deres historie mannen forteller, at de er Allie og Noah, og så etter noen minutter glemmer absolutt alt igjen så er det utrolig trist. Filmen går da altså igjennom mange stemninger.

Kameravinkelen i filmen viser handlingen kloss på slik at du ser ansiktsuttrykkene og det gjør at du forstår mye mer av filmen og du kan leve deg mer inn. Du føler med de forskjellige personene og omtrent hater andre. Musikken i starten av filmen er rolig og den gjør første møte med den ene av hovedrollene når hun står og ser ut av vinduet, mild og ikke brå. Musikken er også rolig når vi får se alle de forskjellige tingene Allie og Noah gjorde sammen rett etter hverandre. Også en av yndlingsscenene mine når de er ute i båten ute på vannet etter at de har møttes igjen, gjør musikken den til å virke enda med fredfull og koselig.

Som sagt så er temaet i filmen kjærlighet og filmen viser virkelig dette, du får se hvor forelsket Allie og Noah er samtidig som du har fortelleren, altså mannen som leser for kvinnen, i bakgrunnen som sier hvor forelsket de er og hvordan de har det sammen. De viser også kjærligheten mellom dem når du får se dem første gang sammen igjen og de nesten er fremmede for hverandre, men allikevel ikke. Du får forskjellige hint om at de fortsatt har følelser for hverandre før de viser det til hverandre. Budskapet er at den sterkeste kjærligheten dør aldri og at bak denne sterke kjærligheten er det alltid en historie.

(bildet er hentet her: http://scarletpoetions.files.wordpress.com/2009/03/2004_the_notebook_wallpaper_0011.jpg)

Digital Fortelling

Nå er det en stund siden vi lagde den digitale fortellingen, men allikevel kan jeg godt huske hva vi gjorde og det positive med å skrive den nå er at jeg har et mer overblikk over resultatet vårt.

Jeg og Vibeke valgte å jobbe sammen og vi startet først av alt med å finne en handling og historie som filmen skulle gå ut ifra. Dette var lettere sagt enn gjort, vi hadde jo så mange forslag, men til slutt fikk vi minsket det ned til en historie vi begge likte. Da var det bare å skrive historien og nok engang, lettere sagt enn gjort. Det måtte ikke høres ut som en fantasifortelling som ikke kunne skjedd i virkeligheten, men også måtte historien bli en historie som kanskje noen på vår alder har noe tilfelles med eller er kjent med temaet på en eller annen måte. Det tok lang tid og vi ble ikke ferdige før etter jul.

Etter jul var det mye å gjøre, vi måtte finne masse bilder som passet til historien og i tillegg måtte vi finne musikk. Dessverre ble Vibeke syk i løpet av uken vi skulle jobbe og vise den frem, men vi klarte å lage en plan for det. Vi jobbet hver for oss, hun skulle finne bilder og legge de inn på photostoryen i tillegg til å skrive hvor vi skulle ha de forskjellige bildene til forskjellige deler av historien, og jeg skulle legge til musikk, spille inn fortellerstemmen og redigere.

Historien vår gikk ut på en 16 år gammel jente som har hatt en vanskelig oppvekst. Hun har hatt alkoholikere til foreldre helt siden lillesøsteren hennes døde og har måttet bli den voksne i familien. Til slutt er det nok for henne og hun tar motet til seg og velger å få foreldrene inn på en avvenning.

Vi ble utrolig fornøyde med resultatet, og da vi så de andres sine filmer syntes jeg de andre også hadde gjort en utrolig bra jobb. Det er ikke alltid enkelt å få frem en historie ved hjelp av bilder, men jeg syns alle i klassen hadde greid dette og jeg kan si at jeg likte alle like godt og på grunn av dette så kan jeg ikke peke ut en som bedre enn de andre.

(bildet er hentet her: http://www.medialinjen.net/Bilder/Filmrull522.jpg)

Glogster

Reklameprosjektet

Å jobbe med reklameprosjektet viste seg å bli mye tøffere og morsommere enn jeg hadde trodd. Jeg begynte med å være skeptisk til å klare å sette sammen en bra reklamefilm på rundt 3 uker, men til slutt da vi viste resultatet vårt var jeg veldig fornøyd.

Gruppen min var Farhiya, Leila, Eirik og Daniel. Allerede fra første dag da vi startet med prosjektet, var vi i full gang. Vi myldret på med masse ideer om hvordan videoen skulle se ut, hva vi skulle ha med, hvordan oppsettet skulle være og alt annet. I og med at vi startet med prosjektet senere ut på dagen, fikk vi bare tid til å skrive ned alle ideene våre. Vi satset på å få med en del informasjon og vise hvor bra Sandvika videregående er.

Den neste gangen vi skulle jobbe med prosjektet på skolen, hadde vi i oppgave å skrive et manus så mesteparten av tiden gikk med til det. Vi fikk også vite da at vi hadde ikke noe kamera å bruke, så vi fikk ikke helt startet med det vi skulle gjøre, men planene var klare til neste gang.

Den siste fredagen før vi skulle vise filmen/photostoryen til resten av klassen, hadde både jeg og Leila med vanlige bildekameraer så ut ifra dette valgte vi å lage en photostory. Hele dagen løp vi rundt inne på skolen og utenfor skolen for å ta masse bilder som vi kunne trenge for å lage filmen. Vi satte alle bildene inn på photostoryen med en liten tanke på hvordan det skulle se ut. Leila tok med seg prosjektet hjem og lagde en idé om hvordan filmen skulle se ut, hun la til musikk som vi andre i gruppen hadde foreslått, og deretter viste hun utkastet til oss andre på gruppen. Alle likte det hun hadde gjort så vi valgte å ikke forandre på noe.

Nå som vi er ferdige med prosjektet og jeg ser tilbake på det, må jeg si jeg syntes det var gøy. Det er ikke hver dag man kan få løpe rundt overalt på skolen og ta bilder! Annet enn det så syns jeg samarbeidet i gruppen fungerte bra og det ga sitt resultat i en veldig fin reklamefilm. I tillegg til å vise vårt eget verk, fikk vi se de andre gruppene i klassen sine verk også. Og jeg må si, absolutt alle klarte å lage en kjempefin film, om det var levende film med bilder eller bare photostory, alle klarte å få frem det beste ved Sandvika. Spesielt likte jeg de andre som hadde fått til å filme og lage noe ut av det.

Oppgaven var en annerledes variant av vanlige prosjekter som vi har hatt tidligere og det var en positiv variant, vi fikk være enda mer kreative og samtidig ha det gøy. I tillegg lærte vi mye om hvordan reklame skal lages og å få med AIDA-modellen.

Helt til slutt vil jeg bare si at jeg håper vi får flere sånne prosjekter hvor vi kan bruke flere kreative evner og ha det gøy samtidig.

(Bildet har jeg tatt selv)