lørdag 28. mars 2009

I don't care!


Musikkvideoer har de fleste sett. Det er en video de fleste artister lager for å gjøre sangen sin enda mer kjent, mer interessant og få folk til å huske den ved å lage enten morsomme eller bare veldig kreative videoer. Den musikkvideoen jeg har valgt å skrive om er ”I don’t care” av bandet Fall Out Boy, som faktisk er yndlingsbandet mitt vel å merke. Sangen er ganske ny og den kommer fra albumet ”Folie à deux” som bandet slapp ut rett før jul i 2008 i USA. Fall Out Boy er et band som er mest rettet mot ungdommer, jeg tror ærlig talt ikke det er mange voksne eller eldre personer som hører på sangene deres, men jeg kan jo ta feil. Sangene deres har ikke alltid den samme musikksjanger, men de aller fleste ganger så er det rock, men på dette albumet har de gått litt ut fra det de pleier å lage og ”I don’t care” er en pop sang.

Teksten i sangen kan tolkes forskjellig, men jeg har funnet en ganske sikker kilde, nemlig låtskriveren selv, som sier hva han mener den handler om. Jeg fant dette i en artikkel fra Mtv hvor han pratet om både det nye albumet og sangen ”I don’t care”. Han sier at den handler om popkulturen og som refrenget sier: ”I don’t care what you think as long as it’s about me” at personer og da kjendiser ofte ikke bryr seg om noe annet enn det overfladiske. Men han sier også at han synes refrenget ikke er noe man vanligvis vil synge med til fordi den ikke har noen sammenheng og den er ganske tom, for å si hans ord på norsk.
De personene, kjendisene, bryr seg ikke om de ødelegger imaget sitt eller navnet sitt så lenge de har all oppmerksomheten og alle prater om dem, om det da enten er positivt eller negativt, har det ikke noe å si, så lenge de prater om dem.

Regissøren for denne videoen heter Alan Ferguson, han har også regissert flere andre av musikkvideoene til Fall Out Boy som for eksempel ”Thanks for the memories” og ”This ain’t a scene, it’s an arms race”. Videoen viser forskjellige historier som går ut på det samme, at de ikke bryr seg om andre enn seg selv. Den viser bandets fire medlemmer som gjør ting som de vil uten å tenke på andre, som å kaste vannballonger på folk eller å kle seg ut som nonner og stjele mat fra en matbutikk. Senere i videoen forandrer hvert medlem seg til å være forskjellige kjendiser fra USA. Den har også med at bandet står på en scene og spiller for et publikum, så jeg vil si at den er en blanding av konsertvideo og fortellervideo. Fortellervideo fordi det bandet gjør i videoen viser til teksten i sangen.

Det som fikk meg til å like denne videoen var at bandet ikke oppførte seg som seg selv, at de var blitt kjendiser som «don't care» om hva de gjør og hvordan de er mot andre. Også blir det på en måte morsomt, selv det å stjele rullatoren til en gammel mann som i teorien egentlig ikke er morsomt, gjør at budskapet kommer mer frem og på en humoristisk måte. Også kamerafilmingen og vinklene, som fokuserer da på bandmedlemmene, har en effekt på videoen, den viser dem gående rundt i LA hvor de oppfører seg som om alt handler om dem og at de kan gjøre hva de vil uten å tenke på noen andre. Som sagt, videoen er morsom og den viser, på en litt mer ekstrem måte, hvordan noen kjendiser, som andre ser opp til, kan oppføre seg. På grunn av dette er denne videoen og sangen absolutt noe du må se og høre!

onsdag 11. mars 2009

Reklame - Ka du tru?

Reklame er budskap om et produkt eller produkter som for eksempel andre kan kjøpe. Dette er noe vi møter hver dag, om det er på gata, på tv eller som merker på klærne. Eksempler på dette kan være store plakater på bygninger eller små ark klistra på lyktestolper osv. Disse arkene på lyktestolpene er da mest reklame for enkelte personer eller organisasjoner som da enten tilbyr deg hjelp eller bare refererer til et loppemarked for eksempel.

Tv er en av de største ressursene til reklame, du kan ikke unngå reklame, selv ikke på nrk som da reklamerer for sine egne programmer eller filmer de skal vise. Tv3 derimot har en hel del reklame i tillegg til å reklamere for programmer og filmer de skal vise. Der går det fra norske reklamer til amerikanske reklamer om forskjellige produkter. De har/hadde til og med et eget program om reklamering av forskjellige ting som folk bare er nødt til å kjøpe.

Vi jenter, de aller fleste da i så fall, er ganske så interessert i merkeklær, og også dette er reklame på høyeste nivå. Det kommer stadig ut nye merke vesker som forskjellige kjendiser kjøper. De blir da tatt bilde av, lagt ut på nettet eller i blader og gjør at mange jenter, meg inkludert, får lyst på akkurat den samme vesken bare fordi den kjendisen bruker den eller bare fordi de liker veska. Men også hva slags merke det er har sin betydning. Er det en Chanel, Dior eller Louis Vuitton veske, betyr det status og da gjør det ikke mye hvis veska ikke er helt din smak. Det som gjelder er om det er in, noe som moteekspertene har styringen på og sier ifra om hele tiden. Også vesker og klær med merker er viktig for jenter.

De som lager reklame er opptatt av å få folks oppmerksomhet for det første og da få solgt mye av produktet. De har en veldig suksessfull måte og dette er ved å finne ut mest mulig om de potensielle kjøperne. Er det leker til barn, prøver de å finne ut hva de barna på den alderen liker å gjøre, hva de først vil legge merke til i butikken, altså de finner mye ut hvordan barn tenker. Reklamen skal gjerne referere til noe man kjenner, for eksempel sanger eller historier, eller de kan gjøre reklamen til noe man husker. Dette ved å legge til slagord man lett husker eller lager en liten sang det er lett å huske utenat og få på hjernen.

Denne reklamen gikk rundt i alles hjem på tv for noen år siden, og siden den gang har det kommet en hel del nye reklamer, men allikevel kan jeg ikke glemme denne reklamen! Det er en reklame for VG som jeg tror skulle nå alle slags aldre, men allikevel tror jeg det var ungdommen som hadde mest glede av denne. Hensikten med denne reklamen er å få flere til å lese VG og selv om slagordet sier: ”Dagen er ikke helt den samme uten”, gjør ikke denne reklamen mye ut av det. Jeg tror heller den satset mer på humoren enn å få deg til å tenke på at du absolutt trenger VG hver dag.

Reklamen jeg valgte å skrive om viser flere menn som sitter i en badstue og har mer fokuset på to av mennene, den ene holder en VG avis mens den andre prøver å få kontakt med personen ved å referere til noe som kanskje står i VG og prøver å få i gang en samtale om det. Mannen som leser sier da at han leser noe helt annet og dette gjør at den andre mannen ikke helt vet hva han skal si, det går flere sekunder før mannen da spør om noe helt annet og som da blir humoren i reklamen. Deretter kommer slagordet ”dagen er ikke helt den samme uten” og et lite bilde med VG.

I denne videoen, etter min mening, bruker de slagordet på denne måten: At den ene mannen sitter og kjeder seg og ville gjerne også hatt noe å lese i, derfor prøver han å starte en samtale med mannen ved siden av som leser VG, men da mannen sier han leser noe helt annet enn det han andre spør om, vet ikke den andre mannen helt hva mer han skal gjøre. Derfor, etter en liten pause, spør han om noe helt annet bare for å ha noe å si.

Jeg syns denne videoen er veldig morsom og den siste morsomme setningen er noe som fester seg i hodet sånn at hvis du hadde sagt den setningen til en annen person så hadde den personen nesten garantert skjønt med en gang hva du pratet om.
Reklamen har jo med VG avisen så den viser hele tiden at det er VG det er snakk om, men det er ikke før etter når slagordet kommer opp at man skjønner helt meningen med den. En annen opplevelse jeg har sett er selv om mannen prater dårlig nordnorsk og det er noen som ikke liker den på grunn av dette, så lo de aller fleste i salen da jeg var på kino i Bodø og denne reklamen kom på skjermen.

Her er videoen:

torsdag 5. februar 2009

"They'll never know"


Så i dette innlegget skulle vi skrive om en sang. En sang vi likte, hm, tror ikke det blir så veldig vanskelig tenkte jeg da, jeg hadde jo allerede en sang i tankene. Men da jeg leste videre i leksa om hva vi burde ha med i innlegget ble det verre. Skrive om hva teksten handler om, hva slags virkemidler som er brukt osv, da ble det fort ganske så mye vanskeligere. Jeg hadde egentlig ikke tenkt så mye på dette før, jeg mener, når jeg hører en sang så tenker ikke jeg over hva meningen er bak sangen og hva slags virkemidler som er brukt.

Allikevel tenkte jeg, etter sjokket, at det kunne bli interessant å finne ut og kanskje ville jeg endre noen av mine egne oppfatninger av sangen. Sangen jeg valgte er en av de fineste sangene jeg vet om, kanskje til og med DEN fineste sangen og den heter ”They’ll never know” av Ross Copperman.

Hovedgrunnen til at jeg valgte akkurat denne sangen er fordi den er rett og slett veldig fin, den er rolig, men allikevel sterk og den gir deg en spesiell følelse, som det er vanskelig å forklare, når du hører på den. Kanskje dette bare er meg, men allikevel gir den meg et sterkt inntrykk.

Det finnes flere forskjellige oppfatninger om hva denne teksten handler om, alt fra en liten jente som har mistet foreldrene sine, at folk rundt henne ikke helt skjønner sorgen hennes og at hun burde få lov til å være en liten jente på sin alder og ikke bære på en så stor sorg, til en jente som prøver å passe inn. For å være ærlig så er jeg ikke helt sikker på hva jeg skal tro selv, men jeg tror litt på denne historien om den jenta som prøver å passe inn sammen med alle andre, hun forandrer seg så mye at hun nesten glemmer hvem hun egentlig er. Også i samme betydning kan det være at alle de andre hun prøver å etterligne kan være akkurat som henne, noen som prøver alt de kan for å passe inn og som mister seg selv opp i alt dette.
Så dette er en ganske alvorlig og trist sang og det får Ross veldig godt frem med piano, fioliner og en rolig stemme som bygger opp refrengene og gir dem et ekstra trykk.

”They’ll never know” kan for noen bety noe helt annet enn hva den betyr for andre, en sang jeg tror man selv kan velge hva betyr. Derfor trenger du ikke ha noen spesielle forkunnskaper for å kunne skjønne denne teksten. Blant virkemidlene i teksten har vi rim, kanskje ikke helt hvordan det er skrevet, men mer hvordan han synger det, f. eks ” Pink flowers and bows – That’s all you should know”. Gjentakelse er også en stor del av teksten, han har refreng og han gjentar flere setninger flere ganger, som f. eks: ”They’ll never know”, som er tittelen på sangen vel å merke. På flere måter kan denne teksten være viktig for samfunnet, alt etter hvordan du oppfatter den selv. Med min oppfatning sier den om det å ville passe inn sammen med alle og glemme hvem de egentlig er, dette er det faktisk mange rundt om i verden som gjør, så denne teksten kan faktisk få deg til å innse problemet og kanskje få deg til å finne deg selv igjen.

Nå ble det mye filosofi fra min side, men det finnes egentlig ikke noe ordentlig svar på meningen bak teksten, kanskje hvis du kjenner Ross Copperman eller selv er Ross Copperman så kanskje du vet, men det gjør ikke jeg så derfor er filosofi det nærmeste jeg kan komme =)

(bildet er hentet her: http://ecx.images-amazon.com/images/I/51eEWWS9M-L._SL500_AA280_.jpg)
Ignorer bildene osv med one tree hill =)

fredag 30. januar 2009

Gruppeoppgave uke 5



Gruppeoppgave:
Diktet heter Brasil – Norge. Det er skrevet av Lars Saabye Christensen og ble utgitt i samlingen «Fra pasninger» i 1998. Diktet handler om den velkjente kampen mellom Brasil og Norge i VM i 1998. Den begynner med å fortelle hva Norge er i kontrast til Brasil, at Norge er svak i forhold til Brasil, at Norge ikke burde være i stand til å vinne denne kampen, men så skjønner vi at Norge enten har overtaket eller har vunnet kampen når diktet sier: «og så skjer det likevel: den norske skogen reiser seg og sprenger tregrensene». Da begynner diktet å bytte om kontrastene, nå er det Brasil som blir bildet som svak ved å si: «nå er det nordlys i Sør-Amerika og det snør på Copacabana..». Temaet i diktet er at selv om man kan virke svak, er det ikke sikkert at det er sant. De svake kan også bli sterke.
Diktet er delt inn i fem strofer, de har alle ulik lengde, og blir stadig kortere. Det er kun litt rytme i den første strofen, men i de fire siste er det lite eller ikke noe rytme. Det er ingen rim i dette diktet og mangelen på rim kan få diktet til å virke mer seriøst og saklig. Lars Saabye Christensen har brukt mange ulike og sterke ord for å få frem kontrastene og ulikhetene mellom Brasil og Norge.
Virkemiddelet gjentakelse blir brukt i diktet, som: «Hvis Norge...» og «er Brasil...» og disse to gjentakelsene blir brukt igjennom hele det første avsnittet. Ellers er gjentakelsen brukt som sammenligning mellom Norge og Brasil.
Det er mange språklige bilder i dette diktet. Metafor: "Brasil flytende muskler" og "Norge er en gjedde på grunna i
indre Østfold", dette får oss til å skjønne hvor sterkere Brasil er i forhold til Norge.
Sammenligning, ved at Norge hele tiden blir sammenlignet med Brasil, at Norge er mye svakere i forhold til Brasil osv. Kontrast på en måte med dypeste snø - silende sol og gjedde - piraja.

Diktet kan ligne mer på prosa siden diktet har fulle setninger som er delt opp, dette gir diktet mer kontrast og gir litt mer trykk.
Temaet i diktet er VM-kampen i 1998, mellom Brasil og Norge. Budskapet i diktet er er at noe selv noe lite og svakt kan vinne, og vokse seg større.
(bildet er hentet her: http://uk.geocities.com/anders_lindstad/Bilder/Brasil.jpg)

torsdag 29. januar 2009

Lyrikk


Lyrikk er et av hovedtrekkene i skjønnlitteratur. Lyriske tekster er korte, men allikevel sier de en hel del bare med noen få ord. Disse tekstene er da hovedsakelig dikt det er snakk om og det er noe vi alle har hørt om, enten lest det eller hørt det. Den kanskje mest kjente typen er sang, som barn hørte vi barnesanger og når vi startet på skolen ble det mer dikt.

”Du må ikke sove ”

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm –
og jeg reiste meg opp: Hvad er det du vil mig?

- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
I går blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem imorgen!

[…]

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!


[...]

- Arnulf Øverland

Dette tradisjonelle diktet er skrevet av Arnulf Øverland i 1936 og ble utgitt i samlingen ”Den røde front” som ble utgitt i 1937. Jeg valgte dette diktet fordi det er så bra skrevet og har en sterk mening. Diktet er egentlig mye lenger, den har egentlig 18 strofer, men jeg valgte å skrive de jeg føler gir mest mening. Vi hadde dette diktet på ungdomskolen og jeg kom over det da jeg bladde gjennom gamle kladdebøker på leting etter dikt. Tolkningen av dette diktet er egentlig ganske enkel når man leser ordentlig igjennom diktet. Den handler om og er et slags kampdikt mot nazismen. Den handler på en måte om Øverland selv og hans meninger om nazismen for å vekke opp folk til å forstå alvoret. Men den har også en annen persons synspunkt. Dette kan du se i resten av diktet: http://kristian.barek.no/dmis.php3.

(bildet er hentet her: http://img.nrk.no/img/575153.jpeg)

fredag 19. desember 2008

"The courrage tree"



Boka jeg skal skrive om leste jeg for lenge siden, men jeg syntes den var så fin at jeg måtte bare lese den igjen – og igjen. Nå tror jeg at jeg har lest den omtrent 5 ganger, men historien klarer å forbause meg hver gang. Det er ikke en spesielt ungdomsbok, heller det motsatte, men allikevel er det en historie som kan fengsle de fleste.

Boka handler om to forskjellige mødre med to helt forskjellige liv, men allikevel deler de den samme bekymringen for døtrene sine. Den ene moren, Janine, bor alene sammen med datteren sin i West Virginia. Datteren, Sophie, har en alvorlig nyrefeil og trenger ofte medisin. En dag har hun lyst til å dra på speiderleir og Janine tillater dette selv om både faren til Sophie, Joe, og foreldrene hennes, som forguder Joe, er imot. Til slutt får hun overtalt alle og Sophie drar avgårde sammen med vennene sine.

I mellomtiden får vi høre om den andre kvinnen, en gammel filmstjerne som har alt hun trenger, men er likevel ikke fornøyd. I tillegg har datteren hennes blitt satt i fengsel for drap selv om datteren er helt uskyldig – eller er hun? Kvinnen drar ut i skogen for å vente på datteren sin etter at de to har lagt en plan for hvordan datteren skal komme seg ut av fengselet og møte moren i skogen.

Tilbake til den andre moren som nå skal hente datteren igjen etter leiren, men hverken datteren eller en annen jente og leirlederen som kjørte møter opp. De venter i flere timer og til slutt blir politiet blandet inn. Etter noen dager blir det funnet et vrak på bunnen av et høyt stup og det blir klart at det er bilen til leirlederen som har forsvunnet. Det blir funnet to lik, den andre jenta og leirlederen, men det er ikke tegn til Sophie. Nå begynner historien å bli mer interessant, og vi får høre om Janines kamp for å finne datteren og om hvordan de to forskjellige historiene møter hverandre.

Bokas kjennetegn er mest forholdet mellom en mor og en datter. Hovedpersonene i historien er Sophie, en jente som prøver å leve et vanlig liv selv med en nyrefeil, moren, Janine, som lever et vanskelig liv med datteren som er syk og med presset fra moren, faren og eksmannen som gjerne vil ta ifra henne foreldreretten. Jeg likte boka siden den hadde et virkelighetspreg og jeg syntes den er veldig bra skrevet.
Det ble litt langt, får håpe det ikke var så kjedelig å lese =) (bildet er hentet herfra: http://www.heartsandhome.com/hearts/uploaded_images/Mother_Daughter-733179.jpg)

torsdag 18. desember 2008

Mikronovelle!




Mikronovelle hadde jeg faktisk ikke hørt om før vi fikk denne oppgaven. Kanskje jeg har lest en før uten å vite at det var en mikronovelle, men nå som jeg leste hva det sto om mikronoveller og leste de mikronovellene som var på denne siden: http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece, syntes jeg at denne type novelle faktisk hørtes fin ut. Du trenger ikke skrive deg i hjel og selv med bare 6 ord får du sagt det du skal si.

Dette er hva jeg skrev, syntes den passet fint nå som julen er rett rundt hjørnet!

Juletreet glitrer, julegavene frister. Endelig Jul!