Fra bok til film

Når du lukker igjen en god bok, sitter du igjen med en hel del følelser. En av disse følelsene er følelsen av lettelse. En lettelse over å være ferdig med å lese så mange ord. Det er her film er annerledes enn en bok. Du trenger ikke lese en film, fordi du får oppleve akkurat det samme med mindre streving. Det er derfor det er mange som heller velger å se en filmatisering av en bok, enn å lese selve boka.

Når man filmatiserer en bok er det mye som skal til. Man må få med seg handlingen i boka og klare å gjennomføre dette på en troverdig måte. Men det er dette folk som lager film er og har gjort seg eksperter på. De vet hvordan de skal fange publikums oppmerksomhet. De bruker en hel del virkemidler for at du som ser på filmen, skal kunne sitte igjen med akkurat den samme følelsen du får etter å ha lest boka. De bruker kameravinkler, dialog, musikk og det beste av alt; visuelle bilder. Ved hjelp av visuelle bilder slipper de å bruke like lang tid som forfatteren bruker på å beskrive en handling. De trenger ikke engang ha noe musikk. Alt de trenger er en god kameravinkel og du kan skjønne hva filmmakeren vil at du skal få med deg.

Men ved hjelp av dialog og musikk også, så får du en bedre forståelse av de visuelle bildene, de kan hjelpe på stemningen og ta filmen til et nytt nivå. Ved filmatisering av bøker, kan du få publikum til å kjenne seg enda mer igjen. I en bok leser man gjerne om hvordan personene føler seg og hvordan de oppfører seg, og man kan da trekke tråder mellom seg og dem og bli følelsesmessig involvert, men det er mye lettere å gjøre dette i en film. I tillegg sies det at en film må engasjere folk på de seks første minuttene, dette gir da ikke mye tid for filmmakerne, men med de forskjellige virkemidlene de kan bruke, får de dette til med stor suksess. Akkurat som forfattere av bøker, deler også filmmakere filmen opp i tre deler, en begynnelse, en midtdel og en slutt. Men det er ikke alltid de bruker den i denne rekkefølgen. Konklusjonen er at en god bok kan sette dype spor i deg, men en god film kan faktisk sette sporene dypere.

"Tilbake til naturen"

Jean Jacques Rosseau mente med utsagnet «Tilbake til naturen» at det var best for menneskeheten å vende tilbake til gamle tilværelser. Hvor ingen eide noe som helst og hvor all jord tilhørte alle. Han mente folket levde et kunstig liv preget av materialisme og egoisme på grunn av vitenskapen og kulturen som hadde kommet inn i livene deres. Denne ideen ble da kalt antimoderne. Han var antimoderne i sine tanker siden han mente at jentene ikke trengte den samme utdanningen som guttene. Jentene skulle heller lære seg håndarbeid og lære seg å bli lydige, milde og yndige. Han mente mennenes natur var forskjellig til kvinnenes, og at den da burde behandles deretter. Men dette står i mot alt som var moderne. For romantikken inneholdt også moderne tenkning. Denne gikk ut på at mennesket er født fri og like. Teksten til Henrik Wergeland kalt «Dovenskab i regnveir» er blitt kalt moderne fordi Wergeland stiller seg kritisk til arbeidermiljøet og arbeiderne.

"Meg selv"

Henrik Wergeland skrev diktet "Meg selv" i 1841. Det virker nesten som om han skrev dette diktet som et motsvar til kritiske journalister siden han bringer dem inn i diktet ved å si: "Nei, frisk I journalister! hvess eders reveklør kun på klippen!". Temaet i dette diktet er nok glede og natur siden han skriver mye om hva naturen, og hva den har å tilby, får ham til å føle. Han nevner at naturen er hva som gjør alt det dårlige i hans liv mye bedre. Han bruker forskjellige virkemidler for å engasjere leseren som for eksempel budskap og sammenligninger. Han bruker disse virkemidlene for å gjøre teksten sterkere og for å få alt det de kritiske journalistene hadde skrevet som han til å lyde som ingenting i forhold. Han taler dem midt i mot ved å beskrive alt han føler. Wergeland har trolig kalt diktet for "Meg selv" for å kunne vise til at hva han føler til tider trenger ikke akkurat være hva han føler hele tiden. Han vil også vise sin glede for naturen. "Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv. Ha, de blinker jo som om de ville tale til deg!". Med disse setningene viser Wergeland til at uansett hvor vanskelig ting kan være, vil det alltids være lyspunkter i livet ditt, om så bare ved å se på naturen.

Matt. 18.20

Tema og virkemiddel i «Matt. 18.20»

Novellen «Matt. 18.20» skrevet av Tor Åge Bringsværd, ble utgitt i novellesamlingen «Rundt solen i ring» i 1967. Handlingen i novellen er lagt til en kirke hvor det foregår en gudstjeneste hvor dagens tekst er Matt. 18.20, som da også er navnet på novellen. Denne teksten sier: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem». Dette skal vise seg å være med på å lage en mening til historien.

Under gudstjenesten kommer det en neger inn døren og blir stående der til alles ergrelse. De i kirken prøver, og lykkes med å få negeren ut med alle mulige slags midler, der i blant vold. Novellen ender med at negeren blir dømt til døden. Alt dette reflekteres i temaet i novellen, som kan strekke seg til å ha flere forskjellige undertemaer. Disse kan være fremmedfrykt, tro, og også . Noen av virkemidlene i historien er da budskap som får leserne til å tenke over hva som virkelig skjer i novellen. Symbol viser seg ved å nevne sårene i hendene til negeren. Direkte tale er godt brukt, og sammenligninger, motsetninger og likheter er også noen virkemidler forfatteren har tatt med, om ikke litt skjult i historien. Det er ikke før mot slutten av novellen at poenget og virkemidlene virkelig kan sees og forstås. Forfatteren vil at leseren skal tenke over vår egen verden og våre egne liv.

Filmvaner

For å være helt ærlig så ser jeg ikke så utrolig mye på film, jeg ser jo selvsagt noen på kino eller tv nå og da, men det er ikke sånn at jeg tar meg en tur og leier en film for å se på en kveld. Og når jeg da ser på film så er det ikke egentlig noen sjanger jeg liker best. Kanskje minst action, greit nok at det skjer noe spennende, men ærlig talt å sitte og se på menn (et eksempel bare) skyte hverandre ned og rase rundt i biler mens de skyter mot hverandre gjennom en hel film blir litt mye.
Så da kan jeg vel nesten si at jeg liker omtrent alle andre sjangre, men selvfølgelig dette går ut ifra om jeg liker filmen eller ikke.

De aller fleste går på kino for å se på film, meg inkludert. Det er på kino du virkelig får dratt deg inn i filmen på grunn av den store skjermen og høye lyden, er du hjemme og ser en dvd kan du lett bli distrahert. Men noen ganger må jeg si at det faktisk er koseligere å se dvd og du kan faktisk spise ordentlig mat mens du ser på! Særlig å invitere venninner på besøk gjør det enda bedre, litt kjedelig å sitte og se på en film alene.

Som sagt tidligere så ser jeg ikke så mye på film og jeg pleier heller ikke å vurdere dem om de er en av mine favoritter eller ikke, det er ikke før jeg har sett noen filmer og bare føler jeg må se filmen på nytt fordi jeg likte den så godt, at jeg vet den er en av favorittene. Ut ifra hva jeg vet akkurat nå så liker jeg veldig godt filmene ”The Notebook”, ”Titanic”, ”Batman – The Dark Knight” og ”Rush Hour filmene” Alle filmene er veldig bra laget og de har alle litt drama og humor i seg noe som er det jeg liker best ved filmer. Også det at det er utrolig flinke skuespillere med får filmene til å bli enda bedre.

(bildet er hentet her: http://images1.fanpop.com/images/image_uploads/dark-knight-widescreen-batman-1057458_1680_1050.jpg)

"The Notebook"

En film jeg har alltid likt og kan godt si er en av mine favoritter er filmen ”The Notebook”, dette fordi den har en utrolig fin historie, men også fordi skuespillerne hever filmen til et annet nivå. Filmen ble laget i 2004 og den ble regissert av Nick Cassavetes. Filmen er basert på boka fra 1996 med samme navn skrevet av Nicholas Sparks. De fleste hadde lest boka da boka skulle bli filmatisert og som mange andre historier var det tvil om den kunne få frem følelsene og historien på samme måte som boka klarte, men den ble likt godt om ikke like godt som boka, regissøren hadde gjort en utrolig bra jobb og skuespillerne var like flinke så sluttresultatet ble veldig godt mottatt og elsket av alle inkludert kritikerne. Temaet i filmen er rett og slett romantikk og også drama.

Filmen handler om Allie og Noah. De møtes en sommer og forelsker seg. De tilbringer hele sommeren sammen og man kan se at de absolutt er ”soul mates”. Men så ender sommeren og familien til Allie som er av overklassen drar tilbake dit de bor og mener at Allie burde finne seg en mann i samme klasse som dem. Noah skriver brev, men får aldri svar og til slutt gir han opp, han melder seg til tjeneste i andre verdenskrig og da han kommer tilbake restaurerer han et gammelt hus og lever sitt eget liv. Allie hadde heller ikke glemt Noah, men hun hørte aldri fra han siden moren hennes ikke hadde gitt henne brevene. Hun lever videre og prøver å glemme Noah, hun finner seg en ny mann og forlover seg. En dag kommer hun over en avisartikkel om Noah og hans arbeid med huset og hun bestemmer seg for å dra tilbake for å møte ham.

Helt i starten av filmen får vi se en gammel mann som leser for en gammel dame om et ungt par som heter Allie og Noah. Så får vi se lenger tilbake i tid da historien mannen forteller tar sted. Utover i filmen er det frem og tilbake mellom nåtid og historiens tidspunkt, vi fortsetter å se mannen lese for den damen og vi ser hva som skjer ettersom historien fortsetter.
Vi ser hvordan livene var for de fattige og rike og hvor mye folk hadde imot at rike og fattige ble sammen. De har på seg klær fra før i tiden og Allie i forhold til Noah prater veldig artikulert og jålete. Filmen viser en koselig stemning, med Allie og Noah i hovedrollene som nyter sommeren og det å være forelsket. Men så blir den litt dyster når de møtes igjen etter alle de årene de var borte fra hverandre, og så koselig stemning igjen når de til slutt ender opp sammen. Samtidig i nåtiden i historien er det koselig når mannen forteller historien til kvinnen, men så når kvinnen husker at det er deres historie mannen forteller, at de er Allie og Noah, og så etter noen minutter glemmer absolutt alt igjen så er det utrolig trist. Filmen går da altså igjennom mange stemninger.

Kameravinkelen i filmen viser handlingen kloss på slik at du ser ansiktsuttrykkene og det gjør at du forstår mye mer av filmen og du kan leve deg mer inn. Du føler med de forskjellige personene og omtrent hater andre. Musikken i starten av filmen er rolig og den gjør første møte med den ene av hovedrollene når hun står og ser ut av vinduet, mild og ikke brå. Musikken er også rolig når vi får se alle de forskjellige tingene Allie og Noah gjorde sammen rett etter hverandre. Også en av yndlingsscenene mine når de er ute i båten ute på vannet etter at de har møttes igjen, gjør musikken den til å virke enda med fredfull og koselig.

Som sagt så er temaet i filmen kjærlighet og filmen viser virkelig dette, du får se hvor forelsket Allie og Noah er samtidig som du har fortelleren, altså mannen som leser for kvinnen, i bakgrunnen som sier hvor forelsket de er og hvordan de har det sammen. De viser også kjærligheten mellom dem når du får se dem første gang sammen igjen og de nesten er fremmede for hverandre, men allikevel ikke. Du får forskjellige hint om at de fortsatt har følelser for hverandre før de viser det til hverandre. Budskapet er at den sterkeste kjærligheten dør aldri og at bak denne sterke kjærligheten er det alltid en historie.

(bildet er hentet her: http://scarletpoetions.files.wordpress.com/2009/03/2004_the_notebook_wallpaper_0011.jpg)

Digital Fortelling

Nå er det en stund siden vi lagde den digitale fortellingen, men allikevel kan jeg godt huske hva vi gjorde og det positive med å skrive den nå er at jeg har et mer overblikk over resultatet vårt.

Jeg og Vibeke valgte å jobbe sammen og vi startet først av alt med å finne en handling og historie som filmen skulle gå ut ifra. Dette var lettere sagt enn gjort, vi hadde jo så mange forslag, men til slutt fikk vi minsket det ned til en historie vi begge likte. Da var det bare å skrive historien og nok engang, lettere sagt enn gjort. Det måtte ikke høres ut som en fantasifortelling som ikke kunne skjedd i virkeligheten, men også måtte historien bli en historie som kanskje noen på vår alder har noe tilfelles med eller er kjent med temaet på en eller annen måte. Det tok lang tid og vi ble ikke ferdige før etter jul.

Etter jul var det mye å gjøre, vi måtte finne masse bilder som passet til historien og i tillegg måtte vi finne musikk. Dessverre ble Vibeke syk i løpet av uken vi skulle jobbe og vise den frem, men vi klarte å lage en plan for det. Vi jobbet hver for oss, hun skulle finne bilder og legge de inn på photostoryen i tillegg til å skrive hvor vi skulle ha de forskjellige bildene til forskjellige deler av historien, og jeg skulle legge til musikk, spille inn fortellerstemmen og redigere.

Historien vår gikk ut på en 16 år gammel jente som har hatt en vanskelig oppvekst. Hun har hatt alkoholikere til foreldre helt siden lillesøsteren hennes døde og har måttet bli den voksne i familien. Til slutt er det nok for henne og hun tar motet til seg og velger å få foreldrene inn på en avvenning.

Vi ble utrolig fornøyde med resultatet, og da vi så de andres sine filmer syntes jeg de andre også hadde gjort en utrolig bra jobb. Det er ikke alltid enkelt å få frem en historie ved hjelp av bilder, men jeg syns alle i klassen hadde greid dette og jeg kan si at jeg likte alle like godt og på grunn av dette så kan jeg ikke peke ut en som bedre enn de andre.

(bildet er hentet her: http://www.medialinjen.net/Bilder/Filmrull522.jpg)