Norsk språkhistorie på 1800-tallet

1. Språk og nasjonsbygging hadde mye tilfelles på 1800-tallet i Norge. Språket var kjent som det fremste kjennemerket på en nasjon. Dette ville si at det å få et eget språk vi kunne med rett kalle «norsk» ville hjelpe på veien til å kalle Norge en egen nasjon. Selvfølgelig var dette noe de som ville komme seg så langt unna dansk styre som mulig, kjempet for. 
   
   
   

2. Romantikken på starten av 1800-tallet som da ledet til nasjonalromantikken hadde mye med språkdebatten å gjøre. Romantikken var en tid hvor det var dyrking av frihet og muligheter. Språkdebatten startet fordi det var flere og flere som ville ha frihet og muligheter. Et eget språk ble et stort tema som som det var mange som støttet, mens på den andre siden var det personer som syntes de ikke skulle endre på det danske språket. Dette ledet til en språkdebatt.

3. 
   Det var mange menn på 1800-tallet som satte sitt merke på språket i Norge. Vi har Henrik Wergeland, Sebastian Welhaven, Knud Knudsen, Peter Christen Asbjørnsen, Jørgen Moe og også Ivar Aasen. Både Wergeland og Knudsen ville fornorske det danske språket i Norge, mens Welhaven og Aasen ville lage et helt nytt språk. Asbjørnsen og Moe skrev både dansk og en type fornorsket dansk i sine tekster. Knudsen ble som en bestefar for bokmålet, og Aasen ble som en bestefar for nynorsk.

4. 
   Asbjørnsen og Moe brukte både det vanlige danske skrivemåten samtidig som at de blandet inn ord fra det norske talespråket i muntlige fortellinger. De har, sier mange, hatt en av de største betydningene for utviklingen av det norske bokmålet.

5. 
   Knud Knudsen ble født 6. januar 1812 og døde 4. mars 1895. Allerede som 12-åring begynte Knud å lære andre ungdommer å lese, og han ble etterhvert utdannet som lærer. Sammen men Alexander Kielland har Knudsen mye av ansvaret for at de klassiske språkene som før var obligatorisk i skolen, ble eliminert. Han førte en kampanje for dem til fordel for å ha morsmål som hovedfag. Han la merke til som lærer hvor vanskelig elevene hadde det med å skrive dansk, derfor mente han at skriftespråket da burde endres og endres slik at det ble mye nærmere norsk tale. "Disse to Veje til et virkelig norsk Sprog er forresten kun forskjellige hvad Udgangspunkt og den første Strækning angår; siden løber de udentvivl sammen." Knudsen mente en sakte måte å endre skriftspråket på var bedre. Ibsen, Wergeland, Bjørnson, Asbjørnsen og Moe støttet alle Knudsen.

6. 
   Ivar Aasen ble født 5. august 1813 og døde 23. september 1896. Han vokste opp på en gård og var da ganske isolert, noe som førte til at han leste mye i de bøkene familien eide. Han ble lærer, og han begynte å granske sin egen sunnmørske dialekt. Han reiste til Bergen med arbeidene sine og deler av det ble trykt i to nummer av Bergens Stiftstidende. Han fikk årlig stipend av Vitenskabsselskabet i Trondheim for å reise rundt i landet og granske det norske folkemålet. Han reiste rundt i flere år og skrev ned ord og uttrykk fra forskjellige dialekter. P.A. Munch og Bjørnson begge støttet Aasen. Også A.O. Vinje og Jan Prahl støttet Aasen og de utgav begge tekster på landsmål. Arne Garborg skrev også i det nye landsmålet. Aasen ville lage et helt nytt språk i stedet for å gjøre som Knudsen: fornorske det danske språket. «Heimsyn: ei snøgg Umsjaaing yver Skapningen og Menneskja: tilmaatad fyre Ungdomen» var navnet på hans lengste sammenhengende tekst på landsmålet.
   
   
7. «Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej» var et slagord som Knud Knudsen har blitt kjent for å si. Det indikerer at han ville innsette det fornorskete skriftespråket gradvis i stedet for å brått pålegge det på folk. Han mente at folk ville være mer akseptabel ovenfor endringen og da ville være mer villig til å bruke språket. 
   
   
   
   
   
     
8. Rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869 var et møte hvor skandinaviske forfattere, deriblant Ibsen og Knudsen, møttes og hvor de skulle bli enige om noen felles rettskrivningsregler. Resultatet av dette møtet var at de ble enige om å bruke Knud Knudsens retningslinjer. De byttet bort «aa» og endret det til «å», i tillegg til å bruke latinske bokstaver i stedet for gotiske. 
    
9. 
   Jamstillingsvedtaket kom i år 1885. Dette vedtaket sidestilte bokmål, altså riksmål som det ble kalt da, og nynorsk, som da ble kalt landsmål. Dette gjorde det slik at både nynorsk og bokmål kan brukes i offentlig språkbruk som likestilte. Den sier også at du er pliktig å få svar med bruk av akkurat det samme språket som du bruker.
   
   
10. Vedtaket som ble satt i 1878 sa at «Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog». Det ble satt fordi man mente det ville være lettere for barna å lære hvis de fikk undervisningen levert på sin egen talemåte.

Fra bok til film

Når du lukker igjen en god bok, sitter du igjen med en hel del følelser. En av disse følelsene er følelsen av lettelse. En lettelse over å være ferdig med å lese så mange ord. Det er her film er annerledes enn en bok. Du trenger ikke lese en film, fordi du får oppleve akkurat det samme med mindre streving. Det er derfor det er mange som heller velger å se en filmatisering av en bok, enn å lese selve boka.

Når man filmatiserer en bok er det mye som skal til. Man må få med seg handlingen i boka og klare å gjennomføre dette på en troverdig måte. Men det er dette folk som lager film er og har gjort seg eksperter på. De vet hvordan de skal fange publikums oppmerksomhet. De bruker en hel del virkemidler for at du som ser på filmen, skal kunne sitte igjen med akkurat den samme følelsen du får etter å ha lest boka. De bruker kameravinkler, dialog, musikk og det beste av alt; visuelle bilder. Ved hjelp av visuelle bilder slipper de å bruke like lang tid som forfatteren bruker på å beskrive en handling. De trenger ikke engang ha noe musikk. Alt de trenger er en god kameravinkel og du kan skjønne hva filmmakeren vil at du skal få med deg.

Men ved hjelp av dialog og musikk også, så får du en bedre forståelse av de visuelle bildene, de kan hjelpe på stemningen og ta filmen til et nytt nivå. Ved filmatisering av bøker, kan du få publikum til å kjenne seg enda mer igjen. I en bok leser man gjerne om hvordan personene føler seg og hvordan de oppfører seg, og man kan da trekke tråder mellom seg og dem og bli følelsesmessig involvert, men det er mye lettere å gjøre dette i en film. I tillegg sies det at en film må engasjere folk på de seks første minuttene, dette gir da ikke mye tid for filmmakerne, men med de forskjellige virkemidlene de kan bruke, får de dette til med stor suksess. Akkurat som forfattere av bøker, deler også filmmakere filmen opp i tre deler, en begynnelse, en midtdel og en slutt. Men det er ikke alltid de bruker den i denne rekkefølgen. Konklusjonen er at en god bok kan sette dype spor i deg, men en god film kan faktisk sette sporene dypere.

"Tilbake til naturen"

Jean Jacques Rosseau mente med utsagnet «Tilbake til naturen» at det var best for menneskeheten å vende tilbake til gamle tilværelser. Hvor ingen eide noe som helst og hvor all jord tilhørte alle. Han mente folket levde et kunstig liv preget av materialisme og egoisme på grunn av vitenskapen og kulturen som hadde kommet inn i livene deres. Denne ideen ble da kalt antimoderne. Han var antimoderne i sine tanker siden han mente at jentene ikke trengte den samme utdanningen som guttene. Jentene skulle heller lære seg håndarbeid og lære seg å bli lydige, milde og yndige. Han mente mennenes natur var forskjellig til kvinnenes, og at den da burde behandles deretter. Men dette står i mot alt som var moderne. For romantikken inneholdt også moderne tenkning. Denne gikk ut på at mennesket er født fri og like. Teksten til Henrik Wergeland kalt «Dovenskab i regnveir» er blitt kalt moderne fordi Wergeland stiller seg kritisk til arbeidermiljøet og arbeiderne.

"Meg selv"

Henrik Wergeland skrev diktet "Meg selv" i 1841. Det virker nesten som om han skrev dette diktet som et motsvar til kritiske journalister siden han bringer dem inn i diktet ved å si: "Nei, frisk I journalister! hvess eders reveklør kun på klippen!". Temaet i dette diktet er nok glede og natur siden han skriver mye om hva naturen, og hva den har å tilby, får ham til å føle. Han nevner at naturen er hva som gjør alt det dårlige i hans liv mye bedre. Han bruker forskjellige virkemidler for å engasjere leseren som for eksempel budskap og sammenligninger. Han bruker disse virkemidlene for å gjøre teksten sterkere og for å få alt det de kritiske journalistene hadde skrevet som han til å lyde som ingenting i forhold. Han taler dem midt i mot ved å beskrive alt han føler. Wergeland har trolig kalt diktet for "Meg selv" for å kunne vise til at hva han føler til tider trenger ikke akkurat være hva han føler hele tiden. Han vil også vise sin glede for naturen. "Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv. Ha, de blinker jo som om de ville tale til deg!". Med disse setningene viser Wergeland til at uansett hvor vanskelig ting kan være, vil det alltids være lyspunkter i livet ditt, om så bare ved å se på naturen.

Matt. 18.20

Tema og virkemiddel i «Matt. 18.20»

Novellen «Matt. 18.20» skrevet av Tor Åge Bringsværd, ble utgitt i novellesamlingen «Rundt solen i ring» i 1967. Handlingen i novellen er lagt til en kirke hvor det foregår en gudstjeneste hvor dagens tekst er Matt. 18.20, som da også er navnet på novellen. Denne teksten sier: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem». Dette skal vise seg å være med på å lage en mening til historien.

Under gudstjenesten kommer det en neger inn døren og blir stående der til alles ergrelse. De i kirken prøver, og lykkes med å få negeren ut med alle mulige slags midler, der i blant vold. Novellen ender med at negeren blir dømt til døden. Alt dette reflekteres i temaet i novellen, som kan strekke seg til å ha flere forskjellige undertemaer. Disse kan være fremmedfrykt, tro, og også . Noen av virkemidlene i historien er da budskap som får leserne til å tenke over hva som virkelig skjer i novellen. Symbol viser seg ved å nevne sårene i hendene til negeren. Direkte tale er godt brukt, og sammenligninger, motsetninger og likheter er også noen virkemidler forfatteren har tatt med, om ikke litt skjult i historien. Det er ikke før mot slutten av novellen at poenget og virkemidlene virkelig kan sees og forstås. Forfatteren vil at leseren skal tenke over vår egen verden og våre egne liv.

Filmvaner

For å være helt ærlig så ser jeg ikke så utrolig mye på film, jeg ser jo selvsagt noen på kino eller tv nå og da, men det er ikke sånn at jeg tar meg en tur og leier en film for å se på en kveld. Og når jeg da ser på film så er det ikke egentlig noen sjanger jeg liker best. Kanskje minst action, greit nok at det skjer noe spennende, men ærlig talt å sitte og se på menn (et eksempel bare) skyte hverandre ned og rase rundt i biler mens de skyter mot hverandre gjennom en hel film blir litt mye.
Så da kan jeg vel nesten si at jeg liker omtrent alle andre sjangre, men selvfølgelig dette går ut ifra om jeg liker filmen eller ikke.

De aller fleste går på kino for å se på film, meg inkludert. Det er på kino du virkelig får dratt deg inn i filmen på grunn av den store skjermen og høye lyden, er du hjemme og ser en dvd kan du lett bli distrahert. Men noen ganger må jeg si at det faktisk er koseligere å se dvd og du kan faktisk spise ordentlig mat mens du ser på! Særlig å invitere venninner på besøk gjør det enda bedre, litt kjedelig å sitte og se på en film alene.

Som sagt tidligere så ser jeg ikke så mye på film og jeg pleier heller ikke å vurdere dem om de er en av mine favoritter eller ikke, det er ikke før jeg har sett noen filmer og bare føler jeg må se filmen på nytt fordi jeg likte den så godt, at jeg vet den er en av favorittene. Ut ifra hva jeg vet akkurat nå så liker jeg veldig godt filmene ”The Notebook”, ”Titanic”, ”Batman – The Dark Knight” og ”Rush Hour filmene” Alle filmene er veldig bra laget og de har alle litt drama og humor i seg noe som er det jeg liker best ved filmer. Også det at det er utrolig flinke skuespillere med får filmene til å bli enda bedre.

(bildet er hentet her: http://images1.fanpop.com/images/image_uploads/dark-knight-widescreen-batman-1057458_1680_1050.jpg)

"The Notebook"

En film jeg har alltid likt og kan godt si er en av mine favoritter er filmen ”The Notebook”, dette fordi den har en utrolig fin historie, men også fordi skuespillerne hever filmen til et annet nivå. Filmen ble laget i 2004 og den ble regissert av Nick Cassavetes. Filmen er basert på boka fra 1996 med samme navn skrevet av Nicholas Sparks. De fleste hadde lest boka da boka skulle bli filmatisert og som mange andre historier var det tvil om den kunne få frem følelsene og historien på samme måte som boka klarte, men den ble likt godt om ikke like godt som boka, regissøren hadde gjort en utrolig bra jobb og skuespillerne var like flinke så sluttresultatet ble veldig godt mottatt og elsket av alle inkludert kritikerne. Temaet i filmen er rett og slett romantikk og også drama.

Filmen handler om Allie og Noah. De møtes en sommer og forelsker seg. De tilbringer hele sommeren sammen og man kan se at de absolutt er ”soul mates”. Men så ender sommeren og familien til Allie som er av overklassen drar tilbake dit de bor og mener at Allie burde finne seg en mann i samme klasse som dem. Noah skriver brev, men får aldri svar og til slutt gir han opp, han melder seg til tjeneste i andre verdenskrig og da han kommer tilbake restaurerer han et gammelt hus og lever sitt eget liv. Allie hadde heller ikke glemt Noah, men hun hørte aldri fra han siden moren hennes ikke hadde gitt henne brevene. Hun lever videre og prøver å glemme Noah, hun finner seg en ny mann og forlover seg. En dag kommer hun over en avisartikkel om Noah og hans arbeid med huset og hun bestemmer seg for å dra tilbake for å møte ham.

Helt i starten av filmen får vi se en gammel mann som leser for en gammel dame om et ungt par som heter Allie og Noah. Så får vi se lenger tilbake i tid da historien mannen forteller tar sted. Utover i filmen er det frem og tilbake mellom nåtid og historiens tidspunkt, vi fortsetter å se mannen lese for den damen og vi ser hva som skjer ettersom historien fortsetter.
Vi ser hvordan livene var for de fattige og rike og hvor mye folk hadde imot at rike og fattige ble sammen. De har på seg klær fra før i tiden og Allie i forhold til Noah prater veldig artikulert og jålete. Filmen viser en koselig stemning, med Allie og Noah i hovedrollene som nyter sommeren og det å være forelsket. Men så blir den litt dyster når de møtes igjen etter alle de årene de var borte fra hverandre, og så koselig stemning igjen når de til slutt ender opp sammen. Samtidig i nåtiden i historien er det koselig når mannen forteller historien til kvinnen, men så når kvinnen husker at det er deres historie mannen forteller, at de er Allie og Noah, og så etter noen minutter glemmer absolutt alt igjen så er det utrolig trist. Filmen går da altså igjennom mange stemninger.

Kameravinkelen i filmen viser handlingen kloss på slik at du ser ansiktsuttrykkene og det gjør at du forstår mye mer av filmen og du kan leve deg mer inn. Du føler med de forskjellige personene og omtrent hater andre. Musikken i starten av filmen er rolig og den gjør første møte med den ene av hovedrollene når hun står og ser ut av vinduet, mild og ikke brå. Musikken er også rolig når vi får se alle de forskjellige tingene Allie og Noah gjorde sammen rett etter hverandre. Også en av yndlingsscenene mine når de er ute i båten ute på vannet etter at de har møttes igjen, gjør musikken den til å virke enda med fredfull og koselig.

Som sagt så er temaet i filmen kjærlighet og filmen viser virkelig dette, du får se hvor forelsket Allie og Noah er samtidig som du har fortelleren, altså mannen som leser for kvinnen, i bakgrunnen som sier hvor forelsket de er og hvordan de har det sammen. De viser også kjærligheten mellom dem når du får se dem første gang sammen igjen og de nesten er fremmede for hverandre, men allikevel ikke. Du får forskjellige hint om at de fortsatt har følelser for hverandre før de viser det til hverandre. Budskapet er at den sterkeste kjærligheten dør aldri og at bak denne sterke kjærligheten er det alltid en historie.

(bildet er hentet her: http://scarletpoetions.files.wordpress.com/2009/03/2004_the_notebook_wallpaper_0011.jpg)