Gruppeoppgave uke 5

Gruppeoppgave:
Diktet heter Brasil – Norge. Det er skrevet av Lars Saabye Christensen og ble utgitt i samlingen «Fra pasninger» i 1998. Diktet handler om den velkjente kampen mellom Brasil og Norge i VM i 1998. Den begynner med å fortelle hva Norge er i kontrast til Brasil, at Norge er svak i forhold til Brasil, at Norge ikke burde være i stand til å vinne denne kampen, men så skjønner vi at Norge enten har overtaket eller har vunnet kampen når diktet sier: «og så skjer det likevel: den norske skogen reiser seg og sprenger tregrensene». Da begynner diktet å bytte om kontrastene, nå er det Brasil som blir bildet som svak ved å si: «nå er det nordlys i Sør-Amerika og det snør på Copacabana..». Temaet i diktet er at selv om man kan virke svak, er det ikke sikkert at det er sant. De svake kan også bli sterke.
Diktet er delt inn i fem strofer, de har alle ulik lengde, og blir stadig kortere. Det er kun litt rytme i den første strofen, men i de fire siste er det lite eller ikke noe rytme. Det er ingen rim i dette diktet og mangelen på rim kan få diktet til å virke mer seriøst og saklig. Lars Saabye Christensen har brukt mange ulike og sterke ord for å få frem kontrastene og ulikhetene mellom Brasil og Norge.
Virkemiddelet gjentakelse blir brukt i diktet, som: «Hvis Norge...» og «er Brasil...» og disse to gjentakelsene blir brukt igjennom hele det første avsnittet. Ellers er gjentakelsen brukt som sammenligning mellom Norge og Brasil.
Det er mange språklige bilder i dette diktet. Metafor: "Brasil flytende muskler" og "Norge er en gjedde på grunna i
indre Østfold", dette får oss til å skjønne hvor sterkere Brasil er i forhold til Norge.
Sammenligning, ved at Norge hele tiden blir sammenlignet med Brasil, at Norge er mye svakere i forhold til Brasil osv. Kontrast på en måte med dypeste snø - silende sol og gjedde - piraja.

Diktet kan ligne mer på prosa siden diktet har fulle setninger som er delt opp, dette gir diktet mer kontrast og gir litt mer trykk.
Temaet i diktet er VM-kampen i 1998, mellom Brasil og Norge. Budskapet i diktet er er at noe selv noe lite og svakt kan vinne, og vokse seg større.

(bildet er hentet her: http://uk.geocities.com/anders_lindstad/Bilder/Brasil.jpg)

Lyrikk

Lyrikk er et av hovedtrekkene i skjønnlitteratur. Lyriske tekster er korte, men allikevel sier de en hel del bare med noen få ord. Disse tekstene er da hovedsakelig dikt det er snakk om og det er noe vi alle har hørt om, enten lest det eller hørt det. Den kanskje mest kjente typen er sang, som barn hørte vi barnesanger og når vi startet på skolen ble det mer dikt.

”Du må ikke sove ”

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm –
og jeg reiste meg opp: Hvad er det du vil mig?

- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
I går blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem imorgen!

[…]

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

[...]

- Arnulf Øverland

Dette tradisjonelle diktet er skrevet av Arnulf Øverland i 1936 og ble utgitt i samlingen ”Den røde front” som ble utgitt i 1937. Jeg valgte dette diktet fordi det er så bra skrevet og har en sterk mening. Diktet er egentlig mye lenger, den har egentlig 18 strofer, men jeg valgte å skrive de jeg føler gir mest mening. Vi hadde dette diktet på ungdomskolen og jeg kom over det da jeg bladde gjennom gamle kladdebøker på leting etter dikt. Tolkningen av dette diktet er egentlig ganske enkel når man leser ordentlig igjennom diktet. Den handler om og er et slags kampdikt mot nazismen. Den handler på en måte om Øverland selv og hans meninger om nazismen for å vekke opp folk til å forstå alvoret. Men den har også en annen persons synspunkt. Dette kan du se i resten av diktet: http://kristian.barek.no/dmis.php3.

(bildet er hentet her: http://img.nrk.no/img/575153.jpeg)