fredag 19. desember 2008

"The courrage tree"



Boka jeg skal skrive om leste jeg for lenge siden, men jeg syntes den var så fin at jeg måtte bare lese den igjen – og igjen. Nå tror jeg at jeg har lest den omtrent 5 ganger, men historien klarer å forbause meg hver gang. Det er ikke en spesielt ungdomsbok, heller det motsatte, men allikevel er det en historie som kan fengsle de fleste.

Boka handler om to forskjellige mødre med to helt forskjellige liv, men allikevel deler de den samme bekymringen for døtrene sine. Den ene moren, Janine, bor alene sammen med datteren sin i West Virginia. Datteren, Sophie, har en alvorlig nyrefeil og trenger ofte medisin. En dag har hun lyst til å dra på speiderleir og Janine tillater dette selv om både faren til Sophie, Joe, og foreldrene hennes, som forguder Joe, er imot. Til slutt får hun overtalt alle og Sophie drar avgårde sammen med vennene sine.

I mellomtiden får vi høre om den andre kvinnen, en gammel filmstjerne som har alt hun trenger, men er likevel ikke fornøyd. I tillegg har datteren hennes blitt satt i fengsel for drap selv om datteren er helt uskyldig – eller er hun? Kvinnen drar ut i skogen for å vente på datteren sin etter at de to har lagt en plan for hvordan datteren skal komme seg ut av fengselet og møte moren i skogen.

Tilbake til den andre moren som nå skal hente datteren igjen etter leiren, men hverken datteren eller en annen jente og leirlederen som kjørte møter opp. De venter i flere timer og til slutt blir politiet blandet inn. Etter noen dager blir det funnet et vrak på bunnen av et høyt stup og det blir klart at det er bilen til leirlederen som har forsvunnet. Det blir funnet to lik, den andre jenta og leirlederen, men det er ikke tegn til Sophie. Nå begynner historien å bli mer interessant, og vi får høre om Janines kamp for å finne datteren og om hvordan de to forskjellige historiene møter hverandre.

Bokas kjennetegn er mest forholdet mellom en mor og en datter. Hovedpersonene i historien er Sophie, en jente som prøver å leve et vanlig liv selv med en nyrefeil, moren, Janine, som lever et vanskelig liv med datteren som er syk og med presset fra moren, faren og eksmannen som gjerne vil ta ifra henne foreldreretten. Jeg likte boka siden den hadde et virkelighetspreg og jeg syntes den er veldig bra skrevet.
Det ble litt langt, får håpe det ikke var så kjedelig å lese =) (bildet er hentet herfra: http://www.heartsandhome.com/hearts/uploaded_images/Mother_Daughter-733179.jpg)

torsdag 18. desember 2008

Mikronovelle!




Mikronovelle hadde jeg faktisk ikke hørt om før vi fikk denne oppgaven. Kanskje jeg har lest en før uten å vite at det var en mikronovelle, men nå som jeg leste hva det sto om mikronoveller og leste de mikronovellene som var på denne siden: http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece, syntes jeg at denne type novelle faktisk hørtes fin ut. Du trenger ikke skrive deg i hjel og selv med bare 6 ord får du sagt det du skal si.

Dette er hva jeg skrev, syntes den passet fint nå som julen er rett rundt hjørnet!

Juletreet glitrer, julegavene frister. Endelig Jul!

fredag 31. oktober 2008

Jungeldagen


Denne dagen var spesiell, endelig en dag utenfor skolens vegger! Vi skulle til Oslo og på workshop til forestillingen ”jungelboken”. Først skulle vi høre på et lite foredrag fra Adil Thathaal som skal visst være vinneren av ”dansefeber” i 2006. Jeg visste ingenting om Adil før foredraget annet enn at jeg visste han hadde vunnet ”dansefeber”, så jeg var spent på å se om han var en sånn arrogant person som noen på tv er, men det viste seg at han var det motsatte. Gjennom det han fortalte om seg selv og om hvordan han kjenner seg igjen i Mowgli, fikk vi en større oppfatning av hvorfor han ville ha akkurat denne rollen.

Etterpå skulle vi danse. Klassen vår ble ulver og skulle da danse en hiphop dans, instruktøren var faktisk en av danserne i forestillingen! Så dette tydet til å bli ikke bare gøy, men også ganske spennende å få lære litt av dansen i forestillingen av en av de profesjonelle danserne som skal danse den! Dansen var ikke så veldig vanskelig som jeg hadde trodd, og til slutt da jeg hadde fått øvd meg litt så så det faktisk ganske kult ut. Men så skulle vi vise den til de andre klassene og nrk da, så noen nerver fikk ødelagt oppvisningen litt, men sånt skjer eller hva? =)

Da vi var ferdige med dansen hadde vi fri noen timer før forestillingen skulle begynne. Og allerede fra starten av var det en stor suksess i hvert fall i mine øyne! Danserne danset helt fantastisk og viste virkelig hva man kan klare med kroppen hvis man virkelig vil! Selv Adil som jeg syntes hadde størst krav, danset skikkelig bra! Faktisk enda bedre enn jeg hadde trodd! Men så var det jo ikke bare dansing det handlet om, selv om det var det beste med forestillingen, det var også skuespill og å få frem historien på en moderne måte. Jeg kan vel ikke si noe annet enn at dette klarte de også veldig bra, gjennom mange forskjellige effekter som vind, lys og lyd. De brukte til og med moderne musikk som de fleste har hørt om.

Det er så lenge siden jeg så disney tegnefilm versjonen av Mowgli så jeg hadde ikke så mye som jeg husket å assosiere med, men allikevel syntes jeg denne urbane versjonen var genial. Den ga et litt annet syn på akkurat den samme historien, en gutt som ikke helt vet hvor han passer inn. Vi kunne føle oss mer inn i forestillingen på grunn av at den var moderne og kjenne oss mer igjen.

Forestillingen var kjempefin så dette viste seg til å bli en kjempefin tur selv om den varte

lenger utpå kvelden enn en vanlig skoledag.

Operasjon Dagsverk


Vi har nå vært igjennom OD, som står for Operasjon Dagsverk hvis noen lurte, og det var faktisk bedre enn jeg hadde trodd. Ikke akkurat delen hvor jeg skrubbet alle gulvene i huset helt rene, men delen hvor jeg var ferdig og tenkte at nå kan en jente rundt min alder gå på skole i et helt år og lære seg mer enn husholdning.

For sånn er det for de fleste jentene i Bangladesh, som var det landet vi fikk høre mye om og skulle sende pengene til. Jentene i Bangladesh blir giftet bort i en veldig tidlig alder og får ikke muligheten til å lære seg å lese og skrive, livene deres går da bare til å passe på at huset er i orden og å lage mat. Dette er i ganske kontrast til våre liv i Norge, hvor vi nesten må slepe oss til skolen hver dag og mange slipper å gjøre mye i huset på grunn av at foreldrene gjør det eller fordi vi har utstyr som gjør det mye lettere. Hadde jeg plutselig måtte flytte til Bangladesh og gjort så mye arbeid som jentene der borte på min alder gjør, hadde jeg fått meg et stort sjokk, og jeg tror ikke jeg ville vært den eneste som ville fått det. Jenter i Norge er ganske heldige med tanke på hva slags kunnskaper og muligheter vi har selv om vi kanskje ikke ønsker det akkurat nå. Utdanning er veldig viktig siden det bestemmer mye av fremtiden din, har du mange kunnskaper har du større muligheter og kan få større suksess i arbeidslivet.

Som sagt, OD dagen var en bra dag, den fikk meg virkelig til å åpne øynene for problemene i verden og får meg til å ønske å gjøre mer for fattige land i fremtiden.

torsdag 16. oktober 2008

Nynorsk - er det virkelig nødvendig??


Nynorsk er et av Norges to målformer som de fleste lærer på skolen fra ungdomskolen. Men ikke alle er like glade i det, meg inkludert og mange jeg kjenner. Til og med moren min er imot nynorsk og det burde si litt! For å være ærlig så skjønner jeg ikke poenget med å lære det siden jeg kommer antageligvis ikke til å få bruk for det senere, heller ikke kommer jeg til å begynne å prate nynorsk. Det er egentlig nok å kunne forstå dem som prater det syntes jeg, og siden vi allerede lærer to utenlandske språk på skolen, hvorfor lære seg en målform som man skjønner når noen prater det til deg, uten å måtte lære seg å skrive og gå i dybden av formen.

Selv om jeg er motstander av nynorsk i skolen, er det like greit å gjøre sitt beste når vi nå må ha det. Som jeg prøvde å gjøre på et leserbrev vi hadde, men det gikk jo ikke akkurat som planlagt. Nynorsk er ikke lett, særlig ikke når det er ord vi bruker i bokmål som man ikke bruker i nynorsk. Den største feilen som jeg gjør mest av er å skrive ordet ”man” som skal bøyes over til ”ein”. En feil de fleste gjør egentlig så hvorfor ikke bare gjøre om nynorsk sånn at man kan skrive ”man”? Men før jeg sender brev til regjeringen om dette, så får jeg bare sette meg ned og skrive en huskeliste over alt jeg må øve mer på. Får håpe neste nynorskoppgave går bedre.
(bildet hentet fra http://www.flick.com/)

Norskfaget



Norsk er et av de viktigste fagene på skolen, men jeg kan vel ikke egentlig si at det er et av favorittfagene mine. I de første skoleårene når vi lærte å skrive og lese, syntes jeg det var gøy og det er det fortsatt noen ganger, men det har blitt mye mer avansert. Før var det bare å skrive i vei selv om man hadde flere hundre skrivefeil eller selv om historien ikke hadde paragrafer, men nå er det viktig at man gjør det helt riktig. Dette gjør det mer krevende og det blir mindre morsomt. Skolen har også blitt mer krevende sånn at lesing f. eks som jeg drev mye med før, ikke har blitt prioritert like mye.

Som sagt så er det viktig med paragrafer, noe som er vanskelig å huske på når jeg skriver en historie f. eks. Men å skrive historier liker jeg for man kan da bestemme alt som skal skje, man kan lure leserne eller få dem veldig interessert i historien sånn at de ikke klarer å legge den fra seg. Jeg har selv lest veldig mange historier og mange av de er sånne historier man ikke klarer å legge fra seg før man er ferdig, disse historiene er de beste. Jeg har en venn som er utrolig flink til å skrive historier og har jeg først startet å lese så kan jeg bare sitte der til jeg er ferdig, selv om det bare er en liten novelle så får hun til noen utrolige fortellinger. Så hver gang jeg skriver en fortelling tenker jeg alltid på hva venninnen min ville skrevet.

Nå som vi har startet med så mange forskjellige temaer i norsk blir det mer interessant siden det ikke bare blir det samme i alle timene. Og bloggingen blir det morsomt å se hvordan utvikler seg, dette er første gangen, som man kanskje kan se, men det blir sikkert gøy.
(bildet er hentet fra http://www.flickr.com/)