Fra bok til film

Når du lukker igjen en god bok, sitter du igjen med en hel del følelser. En av disse følelsene er følelsen av lettelse. En lettelse over å være ferdig med å lese så mange ord. Det er her film er annerledes enn en bok. Du trenger ikke lese en film, fordi du får oppleve akkurat det samme med mindre streving. Det er derfor det er mange som heller velger å se en filmatisering av en bok, enn å lese selve boka.

Når man filmatiserer en bok er det mye som skal til. Man må få med seg handlingen i boka og klare å gjennomføre dette på en troverdig måte. Men det er dette folk som lager film er og har gjort seg eksperter på. De vet hvordan de skal fange publikums oppmerksomhet. De bruker en hel del virkemidler for at du som ser på filmen, skal kunne sitte igjen med akkurat den samme følelsen du får etter å ha lest boka. De bruker kameravinkler, dialog, musikk og det beste av alt; visuelle bilder. Ved hjelp av visuelle bilder slipper de å bruke like lang tid som forfatteren bruker på å beskrive en handling. De trenger ikke engang ha noe musikk. Alt de trenger er en god kameravinkel og du kan skjønne hva filmmakeren vil at du skal få med deg.

Men ved hjelp av dialog og musikk også, så får du en bedre forståelse av de visuelle bildene, de kan hjelpe på stemningen og ta filmen til et nytt nivå. Ved filmatisering av bøker, kan du få publikum til å kjenne seg enda mer igjen. I en bok leser man gjerne om hvordan personene føler seg og hvordan de oppfører seg, og man kan da trekke tråder mellom seg og dem og bli følelsesmessig involvert, men det er mye lettere å gjøre dette i en film. I tillegg sies det at en film må engasjere folk på de seks første minuttene, dette gir da ikke mye tid for filmmakerne, men med de forskjellige virkemidlene de kan bruke, får de dette til med stor suksess. Akkurat som forfattere av bøker, deler også filmmakere filmen opp i tre deler, en begynnelse, en midtdel og en slutt. Men det er ikke alltid de bruker den i denne rekkefølgen. Konklusjonen er at en god bok kan sette dype spor i deg, men en god film kan faktisk sette sporene dypere.

"Tilbake til naturen"

Jean Jacques Rosseau mente med utsagnet «Tilbake til naturen» at det var best for menneskeheten å vende tilbake til gamle tilværelser. Hvor ingen eide noe som helst og hvor all jord tilhørte alle. Han mente folket levde et kunstig liv preget av materialisme og egoisme på grunn av vitenskapen og kulturen som hadde kommet inn i livene deres. Denne ideen ble da kalt antimoderne. Han var antimoderne i sine tanker siden han mente at jentene ikke trengte den samme utdanningen som guttene. Jentene skulle heller lære seg håndarbeid og lære seg å bli lydige, milde og yndige. Han mente mennenes natur var forskjellig til kvinnenes, og at den da burde behandles deretter. Men dette står i mot alt som var moderne. For romantikken inneholdt også moderne tenkning. Denne gikk ut på at mennesket er født fri og like. Teksten til Henrik Wergeland kalt «Dovenskab i regnveir» er blitt kalt moderne fordi Wergeland stiller seg kritisk til arbeidermiljøet og arbeiderne.

"Meg selv"

Henrik Wergeland skrev diktet "Meg selv" i 1841. Det virker nesten som om han skrev dette diktet som et motsvar til kritiske journalister siden han bringer dem inn i diktet ved å si: "Nei, frisk I journalister! hvess eders reveklør kun på klippen!". Temaet i dette diktet er nok glede og natur siden han skriver mye om hva naturen, og hva den har å tilby, får ham til å føle. Han nevner at naturen er hva som gjør alt det dårlige i hans liv mye bedre. Han bruker forskjellige virkemidler for å engasjere leseren som for eksempel budskap og sammenligninger. Han bruker disse virkemidlene for å gjøre teksten sterkere og for å få alt det de kritiske journalistene hadde skrevet som han til å lyde som ingenting i forhold. Han taler dem midt i mot ved å beskrive alt han føler. Wergeland har trolig kalt diktet for "Meg selv" for å kunne vise til at hva han føler til tider trenger ikke akkurat være hva han føler hele tiden. Han vil også vise sin glede for naturen. "Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv. Ha, de blinker jo som om de ville tale til deg!". Med disse setningene viser Wergeland til at uansett hvor vanskelig ting kan være, vil det alltids være lyspunkter i livet ditt, om så bare ved å se på naturen.