Nyrealismen

Hvilken litterær skikkelse forestiller statuen på bildet?

An-Margritt. Hun er hovedpersonen i «Nattens brød» av Johan Falkberget. 

Forklar begrepet ”tradisjonalisme”.

Tradisjonalisme betyr i følge ordnett.no: tilknytning til, vilje til å holde på tradisjon. Det vil si at man vil ta vare på for eksempel tradisjoner. Den tradisjonelle kulturen bruker de allerede eksisterende uttrykksformene og utvikler dem videre. 

Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene på 1900-tallet?

Det var på denne tiden de gamle kjente forfatterene døde, men det var også nå nye forfattere kom og endret på litteraturen. De tok med seg tradisjoner i litteraturen og dette ble kalt nyrealisme.

Presenter tre av forfatterne på side 157−163 og vis til tekster av dem i tekstsamlingen.

Sigrid Undset levde fra 1882 til 1949. Hun var en nyrealistisk forfatter, men hun skrev også til tider modernistisk i sine tekster. Hun skrev om kjærligheten, om å følge sine egne drømmer, om plikten og det moralske ansvaret som samfunnet og religionen pålegger menneskene. 

Johan Falkberget levde fra 1879 til 1967. Han skrev noveller, romaner og andre slags fortellinger fra gruvemiljøet som han selv hadde vært en del av i sin tid. Han viser dyp respekt for kvinner og menn som har bygd landet ved sitt arbeid. Han viser hvordan menneskene kan tilegne seg integritet og verdighet gjennom et liv med slit og motgang. 

Knut Hamsun levde fra 1859 til 1952 og han var en antimoderne forteller. Dette vil si at han viste forakt for den moderne verden med industri og bysamfunn. Han hadde en særegen skrivestil med understatement og stillfaren humor som påvirket ikke bare Norge, men også andre deler av verden. Han fikk nobelprisen i 1920 med boka «Markens Grøde». Knut var konsekvent antimoderne.  

Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet? 

- I forhold til de moderne prosjektet vil jeg plassere Hamsun som en forfatter mot det morderne prosjektet. Han skrev på tradisjonell måte og var i mot alt moderne. Sigrid Undset på den andre siden var både for og imot moderniseringen. Hun skrev om folk fra fortiden, rundt middelalderen, men hun skrev også om og skildret mennesker som var moderne for sin tid. Falkberget skrev mer moderne og var mer i tråd med det moderne prosjektet ved å skrive om mennesker og deres muligheter for å forbedre sin egen moral, sitt eget liv og sine egne omgivelser. 

Hva var de viktigste stridsspørsmålene under kulturdebatten i 1930-årene?

- De viktigste stridsspørsmålene under kulturdebatten i 1930-årene handlet om politikk, religion, kultur og moral. Det var de konservative mot de radikale. Sigurd Hoel, Arnulf Øverland og Helge Krog, «trekløveret», var tre radikale forfattere som førte an i debatten. De ønsket en ny politikk og en ny moral som kunne virke frigjørende på menneskene. Ole Hallesby var på den konservative siden. Han anmeldte Øverland for blasfemi og i bøker og artikler hevdet han at «den politiske radikalismen og psykoanalysen ville undergrave den kristne tro, det kristne menneskesyn og ødelegge moralen i samfunnet». 

Knut Hamsun - "Sværmere"

Hovedpersonen i romanen «Sværmere» er da Rolandsen. Han er telegrafisten på stedet Rosengård i Nordland. Han har en forlovede, husjomfruen Marie van Loos. Forholdet dem imellom startet mer på grunn av en trassig reaksjon fra Rolandsens side fordi Elise Mack, jenta han egentlig er forelsket i og som han spurte om å gifte seg med han, sa nei til frieriet.

En dag kommer det en mann til Rosengård. Han er prest og sammen med prestefrua etablerer de seg på prestegården. Men de har en hemmelighet; de er ikke så rike som de fleste tror. Dette får Rolandsen erfare da han spør dem om et lite lån. Rolandsen trenger penger til en startkapital for å starte sitt eget firma med fiskelim. Dette er visst bedre og billigere å produsere enn Macks. Mack er bygdas store mann. Han eier flere fiskebåter og også en fiskelimsfabrikken.

En dag skjer det et innbrudd hos Mack og han utlover da en stor finnerlønn. Han utlover det dobbelte av det som var tapt, og i tillegg skal belønningen gå til tyven hvis han melder seg. Rolandsen melder seg da for å kunne tjene noen penger, men etterhvert blir den virkelige tyven funnet og Rolandsen flykter. Men han kommer tilbake da han får vite at han har blitt rik på fiskelimet sitt. Han slår seg sammen med Mack og får også Elise Mack til slutt.

Ove Rolandsen:

Ove Rolandsen er en karakter som er full av livslyst og lidenskap for oppfinnelsen sin; fiskelimet. Han er glad i damer og han er ikke redd for å vise dette. Når han forelsker seg i Elise Mack er det ingenting som kan stoppe han i å oppsøke henne.

Handelsmannen Mack:

Handelsmannen Mack er en mann som man skjønner med en gang at han har status. Han lever i velferd sammen med sønnen og datteren sin, og han vet hvordan han skal bruke sin velferd.

Elise Mack:

Elise Mack er datteren til handelsmannen Mack. Hun vil helst leve opp til farens forventninger, men når hun forelsker seg i Rolandsen velger hun heller Rolandsen over faren.

Presten:

Presten virker som en mann som er dypt kristen og følger fellesskapets normer. Han er opptatt av sin status som prest og virker til å ta prestefrua for gitt.

Prestefrua:

Prestefrua gir et inntrykk i starten av å være akkurat som mannen hennes; opptatt av status. Men hun gir etterhvert etter for Rolandsen og hans sjarm.

Enok:

Enok er en merkelig fyr. Han er den egentlige tyven bak innbruddet hos Mack og han blir også prestens hjelper etter at Levion mister jobben.

Marie van Loos:

Marie van Loos er forloveden til Rolandsen. Hun er oppgitt over Rolandsen og hans sans for damer, men har likevel ikke lyst til å gi slipp på han. Til slutt drar hun fra Rolandsen og Rosengård.

Klokkerdottera Olga: 

Olga blir den nye tjenestepiken hos Mack etter at Marie van Loos mister jobben. Hun blir sammen med sønnen til Mack; Fredrik Mack.

Det mest sentrale i romanen «Sværmere» er da innbyggernes liv og deres forhold til hverandre. Den handler også mye om velferd. Mack-familien lever i velferd, presteparet later som om de lever i velferd og Rolandsen går fra å være ganske fattig til å leve i velferd han også. Ellers så ser vi jo kontrastene mellom de som lever i velferd og de som ikke gjør det når vi ser på Mack-familien og Enok.

Modernisme og nyromantikk

Modernismen begynte på slutten av 1800-tallet og fortsatte utover 1900-tallet. I denne perioden vokste det frem en rekke svært radikale bevegelser innen musikk, litteratur, kunst, arkitektur og kunsthåndverk. Perioden og selve ordet modernisme la vekt på menneskets evne til å skape og forandre sine forhold, de ville utforske tilværelsen sin fullt ut og finne ut hva som bremset ned framgangen og da kunne få vite hvordan de skulle oppnå de samme tingene med nye metoder. Spesielle særtrekk ved modernismen er da brudd med det tradisjonelle, eksperimentering, krav om å skape noe helt nytt, fremmedfølelsen og fremtidspessimisme.

I 1890-årene var det flere forfattere og kunstnere som brøt med den tradisjonelle formen. En grunn til dette kan være at norsk kultur hadde opplevd en gullalder i 1870- og 1880-årene og dette satte på en måte standarden for kunstens utvikling. Dette på grunn av denne gullalderens realistiske romaner og figurative malerier. Men en annen grunn kan være at modernismen ikke var noen særlig bred bevegelse og det var bare et fåtall blant kunstnerne som utgjorde den modernistiske avantgarden. I Norge var det et så fåtall at de ikke klarte å hevde seg. Romanforfattere og lyrikere i Norge fant ut at en realistisk fortellerform og en tradisjonell uttrykksmåte nettopp passet til det stoffet de hadde på hjertet. 

                      Sigbjørn Obstfelder (1866-1900) 

• Sigbjørn Obstfelder ble født i 1866 og døde i 1900. Sigbjørn regnes som en av Norges første modernistiske diktere. Med diktet «Digte» la Obstfelder opp til nye veier for lyrikken formelt. Versene stod ikke i jevne strofer med venstremarg, noen strofer var lange og andre var på bare en linje, noen med også bare ett eller to ord på linjen.
  Obstfelder publiserte flere enkeltdikt i tidsskrifter og aviser, men det ble ikke noen stor samlet produksjon. Han skrev også innenfor andre sjangre. Han skrev kjærlighetsfortellinger i «To novelletter» fra 1895, romanen «Korset» fra 1896, skuespillene «De røde draaber» fra 1897, «Esther» fra 1899 og «Om vaaren» fra 1902. Han skrev også en del prosadikt. Et personlig verk som står på lik linje med «Digte» når vi tenker på hans hovedverk, er «En prests dagbog». Denne preges av dyptgripende sannhetssøken og erkjennelsestrang. 
  
  
  
  Obstfelder skrev nyromantisk lyrikk og dette kan vi se fordi han brøt radikalt med tradisjonen og skrev musikalske dikt fullt av symboler. Disse diktene utrykte angst og fremmedfølelse overfor den moderne utviklingen. Han skrev på en måte også stemningsrapporter. Obstfelder frir seg fra fast rim og rytme og han spiller mer på billedlige uttrykk.
  
  
  Diktet «Jeg ser» av Obstfelder starter positivt og utvikler seg til å bli mer negativt. Den handler om menneskets fremmedfølelse og også ensomhet. Diktet er som en slags forklaring av verden og Obstfelders syn på verden. Han mener å tro i starten av diktet at verden er gjenkjennelig, men så begynner verden å forandre seg og han blir mer og mer forvirret. Til slutt har verden forandret seg så mye uten at han har klart å følge med og han skjønner ikke hvor han er lenger.
  
  
  Modernistiske trekk i diktet «Jeg ser» vises ved at diktet ikke er bygget opp som vanlige, tradisjonelle dikt med fast rim og rytme. Ikke har den faste strofer heller. Obstfelder har også satt mer preg på bildebruk og symboler. Han har også tonet dikterspråket veldig mye ned slik at språket nærmer seg en hverdagslig tone. Setningene er også til tider ufullstendige. I tillegg så er handlingen lagt til en storby som viser til det moderne.