Norsk er et av de viktigste fagene på skolen, men jeg kan vel ikke egentlig si at det er et av favorittfagene mine. I de første skoleårene når vi lærte å skrive og lese, syntes jeg det var gøy og det er det fortsatt noen ganger, men det har blitt mye mer avansert. Før var det bare å skrive i vei selv om man hadde flere hundre skrivefeil eller selv om historien ikke hadde paragrafer, men nå er det viktig at man gjør det helt riktig. Dette gjør det mer krevende og det blir mindre morsomt. Skolen har også blitt mer krevende sånn at lesing f. eks som jeg drev mye med før, ikke har blitt prioritert like mye.
Som sagt så er det viktig med paragrafer, noe som er vanskelig å huske på når jeg skriver en historie f. eks. Men å skrive historier liker jeg for man kan da bestemme alt som skal skje, man kan lure leserne eller få dem veldig interessert i historien sånn at de ikke klarer å legge den fra seg. Jeg har selv lest veldig mange historier og mange av de er sånne historier man ikke klarer å legge fra seg før man er ferdig, disse historiene er de beste. Jeg har en venn som er utrolig flink til å skrive historier og har jeg først startet å lese så kan jeg bare sitte der til jeg er ferdig, selv om det bare er en liten novelle så får hun til noen utrolige fortellinger. Så hver gang jeg skriver en fortelling tenker jeg alltid på hva venninnen min ville skrevet.
Nå som vi har startet med så mange forskjellige temaer i norsk blir det mer interessant siden det ikke bare blir det samme i alle timene. Og bloggingen blir det morsomt å se hvordan utvikler seg, dette er første gangen, som man kanskje kan se, men det blir sikkert gøy.
(bildet er hentet fra http://www.flickr.com/)
1 kommentar:
du skriver bra, men det virker som at du ikke liker norskfaget veldig godt? det gøy å lese bloggen din. du hadde veldig lite feil.
Legg inn en kommentar